Problem Posing i norske læreverk
I denne artikkelen undersøker jeg hvordan "Problem Posing" (PP) er implementert i norske læreverk i matematikk før og etter innføringen av læreplanen LK20. Fokus ligger på å belyse betydningen av PP i matematikklæring og se nærmere på hvilke kategorier av PP-aktiviteter som er representer...
Saved in:
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | English |
| Published: |
University of Oslo Library
2025-05-01
|
| Series: | Acta Didactica Norden |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://journals.uio.no/adnorden/article/view/10401 |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| _version_ | 1850274737130831872 |
|---|---|
| author | Øyvind Andersen Lundeby |
| author_facet | Øyvind Andersen Lundeby |
| author_sort | Øyvind Andersen Lundeby |
| collection | DOAJ |
| description |
I denne artikkelen undersøker jeg hvordan "Problem Posing" (PP) er implementert i norske læreverk i matematikk før og etter innføringen av læreplanen LK20. Fokus ligger på å belyse betydningen av PP i matematikklæring og se nærmere på hvilke kategorier av PP-aktiviteter som er representert i læreverkene. Teorien og rammeverket for analysen er basert på Stoyanova & Ellerton (1996) og Deringöl (2020) som klassifiserer PP-aktiviteter som åpne, strukturerte og semistrukturerte. Videre kategoriseres de semistrukturerte oppgavene etter Tesfamicael et al. (2021) med tanke på ulike representasjoner. Metoden som benyttes er en kvalitativ dokumentanalyse, der jeg analyserer samtlige oppgaver i seks læreverk fra de tre største forlagene i Norge. Tre læreverk er knyttet til LK06 og tre til LK20, og alle er beregnet på 8.-10. trinn. Fra Cappelen Damm er det Faktor og Matematikk, fra Gyldendal Maximum og fra Aschehoug Nummer og Matemagisk. Funnene viser at det har vært en betydelig økning i antall PP-oppgaver i algebra fra LK06 til LK20 i Maximum-serien, og generelt at oppgavene er ujevnt fordelt mellom emner og kategorier både mellom forlagene og innen samme forlag. Andel PP-oppgaver anses som lite totalt. Funnene peker på behovet for en tydeligere definisjon og implementering av PP i læreplaner og læreverk for å fremme elevers matematiske tenkning og kreativitet. Dette kan i neste omgang gi verdifull innsikt for lærere, forfattere av læreverk og utdanningsinstitusjoner i arbeidet med å forbedre matematikkundervisningen i norsk skole. Denne studien handler ikke om interaksjonen mellom lærere og elever i PP-aktiviteter, men om hvordan læreverkene legger til rette for PP-aktiviteter siden læreverkene er sentrale i læreres forberedelser.
|
| format | Article |
| id | doaj-art-da5aa8186d084ccea7a252ed4f96e979 |
| institution | OA Journals |
| issn | 2535-8219 |
| language | English |
| publishDate | 2025-05-01 |
| publisher | University of Oslo Library |
| record_format | Article |
| series | Acta Didactica Norden |
| spelling | doaj-art-da5aa8186d084ccea7a252ed4f96e9792025-08-20T01:51:03ZengUniversity of Oslo LibraryActa Didactica Norden2535-82192025-05-0119110.5617/adno.10401Problem Posing i norske læreverkØyvind Andersen Lundeby0Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) I denne artikkelen undersøker jeg hvordan "Problem Posing" (PP) er implementert i norske læreverk i matematikk før og etter innføringen av læreplanen LK20. Fokus ligger på å belyse betydningen av PP i matematikklæring og se nærmere på hvilke kategorier av PP-aktiviteter som er representert i læreverkene. Teorien og rammeverket for analysen er basert på Stoyanova & Ellerton (1996) og Deringöl (2020) som klassifiserer PP-aktiviteter som åpne, strukturerte og semistrukturerte. Videre kategoriseres de semistrukturerte oppgavene etter Tesfamicael et al. (2021) med tanke på ulike representasjoner. Metoden som benyttes er en kvalitativ dokumentanalyse, der jeg analyserer samtlige oppgaver i seks læreverk fra de tre største forlagene i Norge. Tre læreverk er knyttet til LK06 og tre til LK20, og alle er beregnet på 8.-10. trinn. Fra Cappelen Damm er det Faktor og Matematikk, fra Gyldendal Maximum og fra Aschehoug Nummer og Matemagisk. Funnene viser at det har vært en betydelig økning i antall PP-oppgaver i algebra fra LK06 til LK20 i Maximum-serien, og generelt at oppgavene er ujevnt fordelt mellom emner og kategorier både mellom forlagene og innen samme forlag. Andel PP-oppgaver anses som lite totalt. Funnene peker på behovet for en tydeligere definisjon og implementering av PP i læreplaner og læreverk for å fremme elevers matematiske tenkning og kreativitet. Dette kan i neste omgang gi verdifull innsikt for lærere, forfattere av læreverk og utdanningsinstitusjoner i arbeidet med å forbedre matematikkundervisningen i norsk skole. Denne studien handler ikke om interaksjonen mellom lærere og elever i PP-aktiviteter, men om hvordan læreverkene legger til rette for PP-aktiviteter siden læreverkene er sentrale i læreres forberedelser. https://journals.uio.no/adnorden/article/view/10401LæreverkProblem PosingProblem SolvingKomparative studierlæreplan |
| spellingShingle | Øyvind Andersen Lundeby Problem Posing i norske læreverk Acta Didactica Norden Læreverk Problem Posing Problem Solving Komparative studier læreplan |
| title | Problem Posing i norske læreverk |
| title_full | Problem Posing i norske læreverk |
| title_fullStr | Problem Posing i norske læreverk |
| title_full_unstemmed | Problem Posing i norske læreverk |
| title_short | Problem Posing i norske læreverk |
| title_sort | problem posing i norske laereverk |
| topic | Læreverk Problem Posing Problem Solving Komparative studier læreplan |
| url | https://journals.uio.no/adnorden/article/view/10401 |
| work_keys_str_mv | AT øyvindandersenlundeby problemposinginorskelæreverk |