Fleksibilitet og friksjon: Forskningssamarbeid, kjønn og styring i den globale kunnskapsøkonomien

I overordnede styringstekster som preger vår arbeidshverdag, blir akademikere fremstilt som hjerner, og idealakademikeren blir fremstilt som hjernekraft som glir friksjonsfritt rundt i det Susan Wright kaller en internasjonal kunnskapsøkonomi, og kobler seg på «sterke», «fremragende» fagmiljøer. I d...

Full description

Saved in:
Bibliographic Details
Main Authors: May-Linda Magnussen, Hanne Haaland, Tale Steen-Johnsen, Irene Trysnes, Hege Wallevik
Format: Article
Language:Danish
Published: Scandinavian University Press 2024-12-01
Series:Tidsskrift for Kjønnsforskning
Subjects:
Online Access:https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfk.48.4.6
Tags: Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
_version_ 1849739672352194560
author May-Linda Magnussen
Hanne Haaland
Tale Steen-Johnsen
Irene Trysnes
Hege Wallevik
author_facet May-Linda Magnussen
Hanne Haaland
Tale Steen-Johnsen
Irene Trysnes
Hege Wallevik
author_sort May-Linda Magnussen
collection DOAJ
description I overordnede styringstekster som preger vår arbeidshverdag, blir akademikere fremstilt som hjerner, og idealakademikeren blir fremstilt som hjernekraft som glir friksjonsfritt rundt i det Susan Wright kaller en internasjonal kunnskapsøkonomi, og kobler seg på «sterke», «fremragende» fagmiljøer. I denne artikkelen utforsker vi forskningssamarbeidets gjøren ved hjelp av institusjonell etnografi og kvalitative intervjuer med oss forfattere og ni andre førsteamanuenser ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder. Vi legger aller mest vekt på å få frem våre vurderinger av hvorfor vi har inngått og inngår i forskningssamarbeid. Analysen vår viser hvordan forståelsen av idealakademikeren som internasjonal på bestemte måter preger vurderingene og valgene vi gjør og har gjort. Den synliggjør imidlertid aller mest valg og vurderinger som skyggelegges og potensielt fordreies av nevnte idealer – og som blant annet ser ut til å ha med kjønn å gjøre. Slik synliggjøring kan bidra til økt bevissthet og diskusjon om etablerte forståelser og idealer i akademia og til økt verdsetting av og rom for mangfold i akademisk virke. Dette mangfoldet faller ofte i skyggen av tallmessig kjønnsbalanse eller mangfold blant ansatte langs andre anerkjente sosiologiske kategorier, og er truet.
format Article
id doaj-art-fff4918c099e4d088060f6fbf3680e7d
institution DOAJ
issn 0809-6341
1891-1781
language Danish
publishDate 2024-12-01
publisher Scandinavian University Press
record_format Article
series Tidsskrift for Kjønnsforskning
spelling doaj-art-fff4918c099e4d088060f6fbf3680e7d2025-08-20T03:06:13ZdanScandinavian University PressTidsskrift for Kjønnsforskning0809-63411891-17812024-12-0148424826410.18261/tfk.48.4.6Fleksibilitet og friksjon: Forskningssamarbeid, kjønn og styring i den globale kunnskapsøkonomienMay-Linda Magnussen0Hanne Haaland1Tale Steen-Johnsen2Irene Trysnes3Hege Wallevik4Universitetet i AgderUniversitetet i AgderUniversitetet i AgderUniversitetet i AgderUniversitetet i AgderI overordnede styringstekster som preger vår arbeidshverdag, blir akademikere fremstilt som hjerner, og idealakademikeren blir fremstilt som hjernekraft som glir friksjonsfritt rundt i det Susan Wright kaller en internasjonal kunnskapsøkonomi, og kobler seg på «sterke», «fremragende» fagmiljøer. I denne artikkelen utforsker vi forskningssamarbeidets gjøren ved hjelp av institusjonell etnografi og kvalitative intervjuer med oss forfattere og ni andre førsteamanuenser ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder. Vi legger aller mest vekt på å få frem våre vurderinger av hvorfor vi har inngått og inngår i forskningssamarbeid. Analysen vår viser hvordan forståelsen av idealakademikeren som internasjonal på bestemte måter preger vurderingene og valgene vi gjør og har gjort. Den synliggjør imidlertid aller mest valg og vurderinger som skyggelegges og potensielt fordreies av nevnte idealer – og som blant annet ser ut til å ha med kjønn å gjøre. Slik synliggjøring kan bidra til økt bevissthet og diskusjon om etablerte forståelser og idealer i akademia og til økt verdsetting av og rom for mangfold i akademisk virke. Dette mangfoldet faller ofte i skyggen av tallmessig kjønnsbalanse eller mangfold blant ansatte langs andre anerkjente sosiologiske kategorier, og er truet.https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfk.48.4.6forskningssamarbeidakademiauniversitetkjønninternasjonaliseringklasse
spellingShingle May-Linda Magnussen
Hanne Haaland
Tale Steen-Johnsen
Irene Trysnes
Hege Wallevik
Fleksibilitet og friksjon: Forskningssamarbeid, kjønn og styring i den globale kunnskapsøkonomien
Tidsskrift for Kjønnsforskning
forskningssamarbeid
akademia
universitet
kjønn
internasjonalisering
klasse
title Fleksibilitet og friksjon: Forskningssamarbeid, kjønn og styring i den globale kunnskapsøkonomien
title_full Fleksibilitet og friksjon: Forskningssamarbeid, kjønn og styring i den globale kunnskapsøkonomien
title_fullStr Fleksibilitet og friksjon: Forskningssamarbeid, kjønn og styring i den globale kunnskapsøkonomien
title_full_unstemmed Fleksibilitet og friksjon: Forskningssamarbeid, kjønn og styring i den globale kunnskapsøkonomien
title_short Fleksibilitet og friksjon: Forskningssamarbeid, kjønn og styring i den globale kunnskapsøkonomien
title_sort fleksibilitet og friksjon forskningssamarbeid kjonn og styring i den globale kunnskapsokonomien
topic forskningssamarbeid
akademia
universitet
kjønn
internasjonalisering
klasse
url https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfk.48.4.6
work_keys_str_mv AT maylindamagnussen fleksibilitetogfriksjonforskningssamarbeidkjønnogstyringidenglobalekunnskapsøkonomien
AT hannehaaland fleksibilitetogfriksjonforskningssamarbeidkjønnogstyringidenglobalekunnskapsøkonomien
AT talesteenjohnsen fleksibilitetogfriksjonforskningssamarbeidkjønnogstyringidenglobalekunnskapsøkonomien
AT irenetrysnes fleksibilitetogfriksjonforskningssamarbeidkjønnogstyringidenglobalekunnskapsøkonomien
AT hegewallevik fleksibilitetogfriksjonforskningssamarbeidkjønnogstyringidenglobalekunnskapsøkonomien