Politikk og metaforikk – dekonstruksjon og konstruksjon av norsk idrettspolitikk
Hensikten med denne artikkelen er todelt. Dels diskuteres bruken av metaforer i forskning på politikk generelt og Per Selles bruk av familiemetaforen på idrettspolitikkfeltet spesielt. Dels slås det til lyd for en mer bevisst bruk av metaforer (metaforikk) for å dekonstruere og konstruere det forskn...
Saved in:
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press
2020-01-01
|
| Series: | Norsk Sosiologisk Tidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2020/02/politikk_og_metaforikk_dekonstruksjon_og_konstruksjon_av_ |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| _version_ | 1850227322786938880 |
|---|---|
| author | Jan Ove Tangen |
| author_facet | Jan Ove Tangen |
| author_sort | Jan Ove Tangen |
| collection | DOAJ |
| description | Hensikten med denne artikkelen er todelt. Dels diskuteres bruken av metaforer i forskning på politikk generelt og Per Selles bruk av familiemetaforen på idrettspolitikkfeltet spesielt. Dels slås det til lyd for en mer bevisst bruk av metaforer (metaforikk) for å dekonstruere og konstruere det forskningsobjekt som studeres. Det vil kunne bidra til ny og viktig kunnskap.
En viktig konklusjon er at forskere ikke kan unngå å bruke metaforer. Men da bør forskerne i det minste dekonstruere de brukte metaforene for å se hva de virkelig denoterer og konnoterer og forsøke å belegge denotasjonene og konnotasjonene empirisk. På den måten vil forskernes uunngåelige konstruksjon av forskningsobjektet bli mer kompleks og mer dekkende og dermed gi en dypere forståelse av de strukturer, prosesser og politiske fenomener som studeres.
Denne oppfordringen er i denne artikkelen anskueliggjort gjennom å bruke metaforen «treenighet». Det åpner opp for å se flere sider ved forholdet mellom idretten og det offentlige og mellom idretten og markedet. Metaforen gir muligheter for å beskrive disse forholdene slik at feltets enhet og aktørenes autonomi blir mer tydelig og mer forståelig enn hva familiemetaforen får fram. Ved å forfølge denotasjoner og konnotasjoner som metaforen utløser, avdekkes i større grad den verdslige treenighetens allestedsnærværenhet, allmektighet og allvitenhet, samt den misjonering som finner sted. Det er en innsikt som i liten grad er fremhevet som nyttig i andre idrettspolitiske studier. |
| format | Article |
| id | doaj-art-fe70712246f84c4d91797eb7e2a4172a |
| institution | OA Journals |
| issn | 2535-2512 |
| language | Norwegian Bokmål |
| publishDate | 2020-01-01 |
| publisher | Scandinavian University Press |
| record_format | Article |
| series | Norsk Sosiologisk Tidsskrift |
| spelling | doaj-art-fe70712246f84c4d91797eb7e2a4172a2025-08-20T02:04:52ZnobScandinavian University PressNorsk Sosiologisk Tidsskrift2535-25122020-01-0148510510.18261/issn.2535-2512-2020-02-0218948693Politikk og metaforikk – dekonstruksjon og konstruksjon av norsk idrettspolitikkJan Ove TangenHensikten med denne artikkelen er todelt. Dels diskuteres bruken av metaforer i forskning på politikk generelt og Per Selles bruk av familiemetaforen på idrettspolitikkfeltet spesielt. Dels slås det til lyd for en mer bevisst bruk av metaforer (metaforikk) for å dekonstruere og konstruere det forskningsobjekt som studeres. Det vil kunne bidra til ny og viktig kunnskap. En viktig konklusjon er at forskere ikke kan unngå å bruke metaforer. Men da bør forskerne i det minste dekonstruere de brukte metaforene for å se hva de virkelig denoterer og konnoterer og forsøke å belegge denotasjonene og konnotasjonene empirisk. På den måten vil forskernes uunngåelige konstruksjon av forskningsobjektet bli mer kompleks og mer dekkende og dermed gi en dypere forståelse av de strukturer, prosesser og politiske fenomener som studeres. Denne oppfordringen er i denne artikkelen anskueliggjort gjennom å bruke metaforen «treenighet». Det åpner opp for å se flere sider ved forholdet mellom idretten og det offentlige og mellom idretten og markedet. Metaforen gir muligheter for å beskrive disse forholdene slik at feltets enhet og aktørenes autonomi blir mer tydelig og mer forståelig enn hva familiemetaforen får fram. Ved å forfølge denotasjoner og konnotasjoner som metaforen utløser, avdekkes i større grad den verdslige treenighetens allestedsnærværenhet, allmektighet og allvitenhet, samt den misjonering som finner sted. Det er en innsikt som i liten grad er fremhevet som nyttig i andre idrettspolitiske studier.https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2020/02/politikk_og_metaforikk_dekonstruksjon_og_konstruksjon_av_PolitikkidrettmetaforerdekonstruksjonkonstruksjonPolitics |
| spellingShingle | Jan Ove Tangen Politikk og metaforikk – dekonstruksjon og konstruksjon av norsk idrettspolitikk Norsk Sosiologisk Tidsskrift Politikk idrett metaforer dekonstruksjon konstruksjon Politics |
| title | Politikk og metaforikk – dekonstruksjon og konstruksjon av norsk idrettspolitikk |
| title_full | Politikk og metaforikk – dekonstruksjon og konstruksjon av norsk idrettspolitikk |
| title_fullStr | Politikk og metaforikk – dekonstruksjon og konstruksjon av norsk idrettspolitikk |
| title_full_unstemmed | Politikk og metaforikk – dekonstruksjon og konstruksjon av norsk idrettspolitikk |
| title_short | Politikk og metaforikk – dekonstruksjon og konstruksjon av norsk idrettspolitikk |
| title_sort | politikk og metaforikk dekonstruksjon og konstruksjon av norsk idrettspolitikk |
| topic | Politikk idrett metaforer dekonstruksjon konstruksjon Politics |
| url | https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2020/02/politikk_og_metaforikk_dekonstruksjon_og_konstruksjon_av_ |
| work_keys_str_mv | AT janovetangen politikkogmetaforikkdekonstruksjonogkonstruksjonavnorskidrettspolitikk |