Senioritet på Stortinget: Ein deskriptiv analyse i ljos av kjønn og partipolitisk tilknyting
Å vera ein erfaren (senior) parlamentarikar er ein maktfaktor som kjem med ei rekkje føremoner: kunnskap om og erfaring med det politiske handverket og parlamentariske prosedyrar, medietrening, og enklare tilgang til posisjonar, som attraktive komitémedlemskap. Senioritet aukar difor kapasiteten til...
Saved in:
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press
2025-08-01
|
| Series: | Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.scup.com/doi/10.18261/nst.41.3.5 |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| Summary: | Å vera ein erfaren (senior) parlamentarikar er ein maktfaktor som kjem med ei rekkje føremoner: kunnskap om og erfaring med det politiske handverket og parlamentariske prosedyrar, medietrening, og enklare tilgang til posisjonar, som attraktive komitémedlemskap. Senioritet aukar difor kapasiteten til enkeltrepresentantar, partigrupper og parlamentet i stort. Denne artikkelen utforskar senioritet på Stortinget gjennom heile etterkrigstida, fordelt på både partipolitisk tilknyting og kjønn. Teoretisk medverkar artikkelen for det fyrste til diskusjonen om deskriptiv representasjon, sidan systematisk skeivfordelt senioritet kan gjera allereie ubalanserte parlament endå meir ubalanserte. For det andre kan senioritet brukast til å sikra gjennomslag for eigne politiske mål, noko som gjer at artikkelen også kastar ljos over substansiell representasjon. Analysane syner at prosentdelen seniorar på Stortinget ligg mellom 30 og 35 prosent dei siste tiåra. Andelen kvinner har økt over tid, men kvinner er fortsatt i mindretal blant seniorane. Blant partia har Ap og SV den desidert største prosentdelen av kvinner med senioritet, medan Venstre og Framstegspartiet er i den andre enden av skalaen med mannsdominans blant seniorane. |
|---|---|
| ISSN: | 0801-1745 1504-2936 |