22. juli-kommisjonens analyse, vurderinger og konklusjoner
Sammendrag Terrorangrepene 22. juli, 2011 («22/7»), mangler sidestykke i norsk kontekst. Angrepene kom uventet. 22.juli-kommisjonen fikk den krevende oppgaven å besvare hva som skjedde og hvorfor. Rapporten fikk mye oppmerksomhet og dens analyser, vurderinger og konklusjo...
Saved in:
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press
2017-01-01
|
| Series: | Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/nst/2017/01/22_juli-kommisjonens_analyse_vurderingerog_konklusjoner |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| Summary: | Sammendrag
Terrorangrepene 22. juli, 2011 («22/7»), mangler sidestykke i norsk kontekst. Angrepene kom uventet. 22.juli-kommisjonen fikk den
krevende oppgaven å besvare hva som skjedde og hvorfor. Rapporten fikk mye oppmerksomhet og dens analyser, vurderinger og
konklusjoner ble i det store og hele akseptert og anerkjent av myndighetene, media og opinionen for øvrig. Men hvordan går en frem
for å besvare spørsmål om svært uventede hendelser, og hvordan vurdere aktørenes respons? Kommisjonsrapportens egne analyser og
vurderinger har i liten grad vært diskutert, og det som har vært av kritikk har i liten grad bygget på forskningsbaserte analyser
av det faktiske innholdet i rapporten. Artikkelen gjør det gjennom en tekstanalyse av kommisjonens tolkning av egen oppgave og
dens analyse av politiaksjonen Utøya med utgangspunkt i vitenskapsteoretiske og beslutningsteoretiske perspektiver.
Analysen finner at kommisjonen i tolkningen av egen oppgave viste til ulike hensyn og perspektiv som er til dels motstridende.
Denne flersidigheten er langt på vei borte i dens analyse av politiaksjon Utøya. Det primære formålet er å analysere for å
forklare og vurdere resultatet av politiaksjonen, særlig sentralt er å vurdere om aktørene burde ha handlet annerledes. Artikkelen
finner at kommisjonen i spørsmålet om ansvar er uklare på hva og hvor mye som kan tilskrives henholdsvis systemet og personene i
systemet. Videre bygger kommisjonens analyse og vurderinger tidvis på informasjon de involverte ikke kunne ha på det daværende
tidspunkt – post-kunnskap blir til pre-kunnskap. Dermed blir vurderingene gjort på feil grunnlag, dersom målet er å gjøre
vurderingene ut i fra det situasjonsbildet aktørene hadde. Artikkelen viser viktigheten av at offentlige undersøkelseskommisjoners
analyser, vurderinger og konklusjoner ikke godtas uten videre, men blir gjenstand for forskning og kritisk debatt. |
|---|---|
| ISSN: | 0801-1745 1504-2936 |