Burde Greta heller vært på skolen?
Å fremme kritisk tenkning er en viktig del av skolens mandat. Det aksentueres i læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2019), den såkalte fagfornyelsen. Men hvis kritisk tenkning også innebærer systemkritikk, i hvor stor grad er det mulig å praktisere den innenfor skolens ramme...
Saved in:
| Main Authors: | , , , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press
2021-01-01
|
| Series: | Norsk Sosiologisk Tidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2021/05/burde_greta_heller_vaert_paa_skolen |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| _version_ | 1850262927379005440 |
|---|---|
| author | Marlen Ferrer Hedvig Skonhoft Johannesen Annika Wetlesen Per Anders Aas |
| author_facet | Marlen Ferrer Hedvig Skonhoft Johannesen Annika Wetlesen Per Anders Aas |
| author_sort | Marlen Ferrer |
| collection | DOAJ |
| description | Å fremme kritisk tenkning er en viktig del av skolens mandat. Det aksentueres i læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2019), den såkalte fagfornyelsen. Men hvis kritisk tenkning også innebærer systemkritikk, i hvor stor grad er det mulig å praktisere den innenfor skolens rammer? Spørsmålet aktualiseres i klimadebatten, der det kan vise seg en konflikt i samfunnet mellom miljøinteresser og norsk energipolitikk, og dermed kan det utløses en konflikt også i skolen mellom systemkritikk og systemlegitimering. En slik motsetning ble åpenbar da statsminister Erna Solberg roste miljøaktivisten Greta Thunbergs engasjement etter FNs klimatoppmøte i 2019, men henviste engasjementet til en plass utenfor skolen. Er dette en uløselig konflikt? I denne artikkelen spør vi hvilke vilkår skolen kan gi for systemkritikk med klimasaken som utgangspunkt. Gjennom diskursanalyse undersøker vi hvordan kritisk tenkning presenteres i grunnskolens styringsdokumenter. Læreplanen synes dels å fokusere på kritisk tenkning som mål, dels som vitenskapelig-instrumentelt verktøy. For å forstå systemkritikkens vilkår i skolen, må de to diskursene ses i en samfunnskontekst, og vi drøfter dette i lys av sosiologiske perspektiver, primært hentet fra Gramscis, Bourdieus og Foucaults maktkritiske arbeider. Vår gjennomgang viser at sosiologien kan gi pedagogikken en realitetsorientering: Skal man mobilisere skolen i et systemkritisk prosjekt, møter man tunge systemlegitimerende krefter. Samtidig kan pedagogisk danningsteori gi sosiologien impulser til å tenke nytt om hvordan systemkritikk kan realiseres. Spørsmålet er likevel om skolen har begrensinger som arena for systemkritikk, om den nødvendigvis må videreføres i sivilsamfunnet. Med andre ord: om Greta faktisk må ut av skolen. |
| format | Article |
| id | doaj-art-c87a7aed4a7141bbaadb9112dd9db28b |
| institution | OA Journals |
| issn | 2535-2512 |
| language | Norwegian Bokmål |
| publishDate | 2021-01-01 |
| publisher | Scandinavian University Press |
| record_format | Article |
| series | Norsk Sosiologisk Tidsskrift |
| spelling | doaj-art-c87a7aed4a7141bbaadb9112dd9db28b2025-08-20T01:55:05ZnobScandinavian University PressNorsk Sosiologisk Tidsskrift2535-25122021-01-015193610.18261/issn.2535-2512-2021-05-0218948693Burde Greta heller vært på skolen?Marlen FerrerHedvig Skonhoft JohannesenAnnika WetlesenPer Anders AasÅ fremme kritisk tenkning er en viktig del av skolens mandat. Det aksentueres i læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2019), den såkalte fagfornyelsen. Men hvis kritisk tenkning også innebærer systemkritikk, i hvor stor grad er det mulig å praktisere den innenfor skolens rammer? Spørsmålet aktualiseres i klimadebatten, der det kan vise seg en konflikt i samfunnet mellom miljøinteresser og norsk energipolitikk, og dermed kan det utløses en konflikt også i skolen mellom systemkritikk og systemlegitimering. En slik motsetning ble åpenbar da statsminister Erna Solberg roste miljøaktivisten Greta Thunbergs engasjement etter FNs klimatoppmøte i 2019, men henviste engasjementet til en plass utenfor skolen. Er dette en uløselig konflikt? I denne artikkelen spør vi hvilke vilkår skolen kan gi for systemkritikk med klimasaken som utgangspunkt. Gjennom diskursanalyse undersøker vi hvordan kritisk tenkning presenteres i grunnskolens styringsdokumenter. Læreplanen synes dels å fokusere på kritisk tenkning som mål, dels som vitenskapelig-instrumentelt verktøy. For å forstå systemkritikkens vilkår i skolen, må de to diskursene ses i en samfunnskontekst, og vi drøfter dette i lys av sosiologiske perspektiver, primært hentet fra Gramscis, Bourdieus og Foucaults maktkritiske arbeider. Vår gjennomgang viser at sosiologien kan gi pedagogikken en realitetsorientering: Skal man mobilisere skolen i et systemkritisk prosjekt, møter man tunge systemlegitimerende krefter. Samtidig kan pedagogisk danningsteori gi sosiologien impulser til å tenke nytt om hvordan systemkritikk kan realiseres. Spørsmålet er likevel om skolen har begrensinger som arena for systemkritikk, om den nødvendigvis må videreføres i sivilsamfunnet. Med andre ord: om Greta faktisk må ut av skolen.https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2021/05/burde_greta_heller_vaert_paa_skolenKritisk tenkningGreta ThunbergklimaundervisningkunnskapssosiologidanningCritical thinking |
| spellingShingle | Marlen Ferrer Hedvig Skonhoft Johannesen Annika Wetlesen Per Anders Aas Burde Greta heller vært på skolen? Norsk Sosiologisk Tidsskrift Kritisk tenkning Greta Thunberg klimaundervisning kunnskapssosiologi danning Critical thinking |
| title | Burde Greta heller vært på skolen? |
| title_full | Burde Greta heller vært på skolen? |
| title_fullStr | Burde Greta heller vært på skolen? |
| title_full_unstemmed | Burde Greta heller vært på skolen? |
| title_short | Burde Greta heller vært på skolen? |
| title_sort | burde greta heller vaert pa skolen |
| topic | Kritisk tenkning Greta Thunberg klimaundervisning kunnskapssosiologi danning Critical thinking |
| url | https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2021/05/burde_greta_heller_vaert_paa_skolen |
| work_keys_str_mv | AT marlenferrer burdegretahellerværtpaskolen AT hedvigskonhoftjohannesen burdegretahellerværtpaskolen AT annikawetlesen burdegretahellerværtpaskolen AT perandersaas burdegretahellerværtpaskolen |