Bioteknologiske framtider
Etter år med politisk tautrekking fikk Norge i mai 2020 en ny bioteknologilov, hvorav flere av endringene omhandlet assistert reproduksjon. Hensikten med denne kommentarartikkelen er å invitere kjønnsforskere til å reflektere over disse lovendringene og hva de betyr for framtidas reproduksjon. Repro...
Saved in:
| Main Authors: | , , , , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Danish |
| Published: |
Scandinavian University Press
2021-01-01
|
| Series: | Tidsskrift for Kjønnsforskning |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/tfk/2021/02-03/bioteknologiske_framtider |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| _version_ | 1849727542184902656 |
|---|---|
| author | Ingvill Stuvøy Maria Kirpichenko Guro Korsnes Kristensen Merete Lie Sofia Moratti |
| author_facet | Ingvill Stuvøy Maria Kirpichenko Guro Korsnes Kristensen Merete Lie Sofia Moratti |
| author_sort | Ingvill Stuvøy |
| collection | DOAJ |
| description | Etter år med politisk tautrekking fikk Norge i mai 2020 en ny bioteknologilov, hvorav flere av endringene omhandlet assistert reproduksjon. Hensikten med denne kommentarartikkelen er å invitere kjønnsforskere til å reflektere over disse lovendringene og hva de betyr for framtidas reproduksjon. Reproduksjon er av sentral betydning for hvordan kjønn kulturelt forstås og sosialt organiseres, og er derfor viktig for kjønnsforskningen å følge med på. Kjennetegnende for norsk lovgivning av assistert reproduksjon er at den har vært restriktiv relativt til land vi ellers sammenligner oss med. Med den nye bioteknologiloven er dette ikke lenger tilfelle. Et sentralt argument for lovendringene var viktigheten av å være et moderne samfunn, i front av den teknologiske utviklingen. Dessuten ser vi en tendens til at kvinners individuelle rett til å nyttiggjøre seg ny teknologi har blitt viktigere. Vi mener at den nye loven og debatten rundt denne vitner om en mer optimistisk og mindre forsiktig tilnærming til bioteknologi, samt en tydelig forflytning av ansvar fra staten til enkeltindividet. Dette reiser nye spørsmål – om kvinners selvbestemmelse, om menns rolle i reproduksjonen og om ulikhet – som vi mener det er grunn til å være oppmerksomme på i årene som kommer. |
| format | Article |
| id | doaj-art-a8160fcd9e7f47ac938f37a49681bb1e |
| institution | DOAJ |
| issn | 0809-6341 1891-1781 |
| language | Danish |
| publishDate | 2021-01-01 |
| publisher | Scandinavian University Press |
| record_format | Article |
| series | Tidsskrift for Kjønnsforskning |
| spelling | doaj-art-a8160fcd9e7f47ac938f37a49681bb1e2025-08-20T03:09:48ZdanScandinavian University PressTidsskrift for Kjønnsforskning0809-63411891-17812021-01-014512012610.18261/issn.1891-1781-2021-02-03-0518948693Bioteknologiske framtiderIngvill StuvøyMaria KirpichenkoGuro Korsnes KristensenMerete LieSofia MorattiEtter år med politisk tautrekking fikk Norge i mai 2020 en ny bioteknologilov, hvorav flere av endringene omhandlet assistert reproduksjon. Hensikten med denne kommentarartikkelen er å invitere kjønnsforskere til å reflektere over disse lovendringene og hva de betyr for framtidas reproduksjon. Reproduksjon er av sentral betydning for hvordan kjønn kulturelt forstås og sosialt organiseres, og er derfor viktig for kjønnsforskningen å følge med på. Kjennetegnende for norsk lovgivning av assistert reproduksjon er at den har vært restriktiv relativt til land vi ellers sammenligner oss med. Med den nye bioteknologiloven er dette ikke lenger tilfelle. Et sentralt argument for lovendringene var viktigheten av å være et moderne samfunn, i front av den teknologiske utviklingen. Dessuten ser vi en tendens til at kvinners individuelle rett til å nyttiggjøre seg ny teknologi har blitt viktigere. Vi mener at den nye loven og debatten rundt denne vitner om en mer optimistisk og mindre forsiktig tilnærming til bioteknologi, samt en tydelig forflytning av ansvar fra staten til enkeltindividet. Dette reiser nye spørsmål – om kvinners selvbestemmelse, om menns rolle i reproduksjonen og om ulikhet – som vi mener det er grunn til å være oppmerksomme på i årene som kommer.https://www.idunn.no/tfk/2021/02-03/bioteknologiske_framtiderBioteknologireproduktive rettigheterbioteknologilovenlikestillingfamilieassistert reproduksjon |
| spellingShingle | Ingvill Stuvøy Maria Kirpichenko Guro Korsnes Kristensen Merete Lie Sofia Moratti Bioteknologiske framtider Tidsskrift for Kjønnsforskning Bioteknologi reproduktive rettigheter bioteknologiloven likestilling familie assistert reproduksjon |
| title | Bioteknologiske framtider |
| title_full | Bioteknologiske framtider |
| title_fullStr | Bioteknologiske framtider |
| title_full_unstemmed | Bioteknologiske framtider |
| title_short | Bioteknologiske framtider |
| title_sort | bioteknologiske framtider |
| topic | Bioteknologi reproduktive rettigheter bioteknologiloven likestilling familie assistert reproduksjon |
| url | https://www.idunn.no/tfk/2021/02-03/bioteknologiske_framtider |
| work_keys_str_mv | AT ingvillstuvøy bioteknologiskeframtider AT mariakirpichenko bioteknologiskeframtider AT gurokorsneskristensen bioteknologiskeframtider AT meretelie bioteknologiskeframtider AT sofiamoratti bioteknologiskeframtider |