Selvreferanse og refleksjon – Forholdet mellom teori og empiri i forskningsprosessen
Det samfunnsvitenskapelige feltet preges av fragmentering. Ulike skoleretninger utvikler seg isolert fra hverandre, og det går et hovedskille mellom teoritunge og mer empiriske tradisjoner. I denne artikkelen skal vi identifisere former for faglig refleksjon som henholdsvis hemmer og fremmer utveksl...
Saved in:
| Main Authors: | , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press
2011-11-01
|
| Series: | Tidsskrift for Samfunnsforskning |
| Subjects: | |
| Online Access: | http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-291X-2011-04-02 |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| Summary: | Det samfunnsvitenskapelige feltet preges av fragmentering. Ulike skoleretninger utvikler seg isolert fra hverandre, og det går et hovedskille mellom teoritunge og mer empiriske tradisjoner. I denne artikkelen skal vi identifisere former for faglig refleksjon som henholdsvis hemmer og fremmer utveksling på tvers av perspektiver og skoleretninger. Vitenskapelige begrep og forskningslogikker kan begrunnes på to grunnleggende forskjellige måter, enten ontologisk eller epistemologisk. Dersom begrepene begrunnes ontologisk med henvisning til vesenstrekk ved sosiale fenomener, framstår ulike skoleretninger som gjensidig utelukkende alternativer, og man setter grenser for faglig refleksjon. Dersom de i stedet begrunnes med hensyn til hvordan de skaper eller løser problemer i den empiriske analysen, får vi et grunnlag for å sammenlikne. Begreper vurderes da som mer eller mindre fruktbare, og forskningslogikkene induksjon, deduksjon, retroduksjon og abduksjon kan tilordnes ulike, men komplementære faser i forskningsprosessen. En slik epistemologisk og konstruktivistisk tilnærming viser hvordan empirisk og teoretisk analyse forutsetter hverandre som gjensidig konstituerende elementer i samfunnsanalysen. |
|---|---|
| ISSN: | 0040-716X 1504-291X |