Om hjemlighet og komparasjon i antropologiske studier i Norge
Sammendrag Artikkelen tar opp enkelte sentrale sider ved å gjøre feltarbeid «hjemme». Antropologers konstruksjoner av et kulturelt «hjem» korresponderer ofte med deres «egen» nasjon. Dette innebærer selvsagt noen fallgruver, og jeg diskuterer enkelte av disse i relasjon til Stratherns kl...
Saved in:
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press
2020-01-01
|
| Series: | Norsk Antropologisk Tidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/nat/2020/01-02/om_hjemlighet_og_komparasjon_i_antropologiske_studier_i_nor |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| Summary: | Sammendrag
Artikkelen tar opp enkelte sentrale sider ved å gjøre feltarbeid
«hjemme». Antropologers konstruksjoner av et kulturelt «hjem» korresponderer
ofte med deres «egen» nasjon. Dette innebærer selvsagt noen fallgruver,
og jeg diskuterer enkelte av disse i relasjon til Stratherns klassiske
tekst om auto-antropologiens begrensninger i A. Jackson’s antologi Anthropology
at Home (1987). Med utgangspunkt i antropologiske studier
i og om det norske samfunnet forsøker jeg å vise at antropologers
forestillinger om avstand/nærhet, kulturell forskjell/likhet, hjemlighet
og fremmedhet som tar utgangspunkt i et klassisk kulturbegrep, har
hatt relativt liten innflytelse i denne forskningstradisjonen. Det
skyldes trolig framfor alt Fredrik Barths innflytelse, som blant
annet la til rette for å studere sosiale aktører som samtidige deltakere,
ofte i politisk forstand, basert på mer eller mindre systematisk,
synkron komparasjon. Heller ikke modernitetsteoretisk teleologi
ble dominerende, til tross for at vesentlige bidragsytere som John
A. Barnes – som var blant de få som fattet interesse for kulturhistorie
– i noen grad opererte innen slike rammer. I artikkelen forsøker
jeg å trekke noen faghistoriske linjer i det antropologiske studiet
av samfunnsforhold i Norge, og antyder at det relative fraværet
av refleksjoner om nasjonen som antropologisk «hjem» kan ha vist
seg å ha vært svært produktivt. |
|---|---|
| ISSN: | 0802-7285 1504-2898 |