Endringer i Sametingets valgmanntall og den nye samepolitikkens grunnleggende karakter<subtitle>Valgdemografiens betydning for utviklingen av samepolitikken som urfolkspolitikk</subtitle>
Veksten i Sametingets valgmanntall har på kort tid endret tyngdepunktet fra nord til sør og fra bygd til by. Dette bidrar til å åpne rommet for hva «samiskhet» innebærer, noe som forsterker både veksten og endringene av valgmanntallet. Denne utviklingen gjør at valgmanntallet kommer i stadig større...
Saved in:
| Main Authors: | , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press
2024-05-01
|
| Series: | Norsk Sosiologisk Tidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/doi/10.18261/nost.8.4.3 |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| Summary: | Veksten i Sametingets valgmanntall har på kort tid endret tyngdepunktet fra nord til sør og fra bygd til by. Dette bidrar til å åpne rommet for hva «samiskhet» innebærer, noe som forsterker både veksten og endringene av valgmanntallet. Denne utviklingen gjør at valgmanntallet kommer i stadig større ulikevekt med den nye samepolitikken hvor urfolksrettigheter til land og ressurser i kjerneområdene er den grunnleggende karakteren. En slik ulikevekt presser for endringer av valgdemokratiets regler og praksiser. Vi foretar en politisk sosiologisk analyse av endringene i samspillet mellom hvem som står i valgmanntallet, hvor den nye samepolitikken har sitt nedslagsfelt, og hvilke grunnleggende politiske saker samepolitikken handler om. Vi går gjennom ulike utviklingsscenarioer for å møte utfordringene. Utfordringene har ingen enkle løsninger fordi den nye samepolitikken handler om mer enn hvem den skal tjene. Det handler i minst like stor grad om hva som gjør samepolitikk til urfolkspolitikk, og hvor den skal gjelde. |
|---|---|
| ISSN: | 2535-2512 |