Standsorganisering i klassesamfunnet<subtitle>Den kvinnelige handelsstandens forening i Kristiania/Oslo, ca. 1890–1936</subtitle>
Artikkelen diskuterer organiseringen av den kvinnelige handelsstanden i Norge med utgangspunkt i opprettelsen av Kristiania/Oslo kvinnelige handelsstandsforening (KKHF/OHKF) i 1890 frem til åpningen av foreningens eldrehjem i 1936. Foreningen skulle danne modell for liknende organisasjoner i andre n...
Saved in:
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press
2024-03-01
|
| Series: | Arbeiderhistorie |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/doi/10.18261/arbeiderhistorie.38.1.2 |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| _version_ | 1850250439798292480 |
|---|---|
| author | Eirinn Larsen |
| author_facet | Eirinn Larsen |
| author_sort | Eirinn Larsen |
| collection | DOAJ |
| description | Artikkelen diskuterer organiseringen av den kvinnelige handelsstanden i Norge med utgangspunkt i opprettelsen av Kristiania/Oslo kvinnelige handelsstandsforening (KKHF/OHKF) i 1890 frem til åpningen av foreningens eldrehjem i 1936. Foreningen skulle danne modell for liknende organisasjoner i andre norske byer ut fra handelsstandens eksplisitte tokjønnskultur, men langt mer tvetydige tradisjon for organisering av arbeid. For der hovedstadens ordinære handelsstandsforening primært var for mannlige grosserere, magasineiere og større forretningsmenn, samlet KKHF både forretningseiere og ansatte i butikk og på kontor. Det gjorde de kvinnelige handelsstandsforeningene til standsorganisasjoner i et fremvoksende klassesamfunn mer enn til ordinære fagforeninger bygget på klassesolidaritet. I disse fulgte aktivitet og lojalitet småborgerskapets sosiale heterogenitet fremfor hovedskillet i det kapitalistiske samfunn. Den organiserte kvinnelige handelsstanden søkte samtidig inspirasjon fra sin egen samtids kvinneemansipasjon. Målet var å skape et sosialt tilholdssted for kvinner i et forretningsmiljø hvor over- og underordningen mellom menn og kvinner både var norm, sosialt lim og skjebne. Menn var i tråd med denne tenkningen overordnet kvinner rettslig, økonomisk og sosialt, men likevel forpliktet til å bistå standsmedlemmer i bunnsjiktet. Denne standspaternalismen kunne også ha et kvinnelig suffiks viser historien til KKHF/OHKF. |
| format | Article |
| id | doaj-art-8987e0cc083b47abbf5a93ea73a076c8 |
| institution | OA Journals |
| issn | 0801-7778 2387-5879 |
| language | Norwegian Bokmål |
| publishDate | 2024-03-01 |
| publisher | Scandinavian University Press |
| record_format | Article |
| series | Arbeiderhistorie |
| spelling | doaj-art-8987e0cc083b47abbf5a93ea73a076c82025-08-20T01:58:12ZnobScandinavian University PressArbeiderhistorie0801-77782387-58792024-03-0138172710.18261/arbeiderhistorie.38.1.2Standsorganisering i klassesamfunnet<subtitle>Den kvinnelige handelsstandens forening i Kristiania/Oslo, ca. 1890–1936</subtitle>Eirinn Larsen0Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i OsloArtikkelen diskuterer organiseringen av den kvinnelige handelsstanden i Norge med utgangspunkt i opprettelsen av Kristiania/Oslo kvinnelige handelsstandsforening (KKHF/OHKF) i 1890 frem til åpningen av foreningens eldrehjem i 1936. Foreningen skulle danne modell for liknende organisasjoner i andre norske byer ut fra handelsstandens eksplisitte tokjønnskultur, men langt mer tvetydige tradisjon for organisering av arbeid. For der hovedstadens ordinære handelsstandsforening primært var for mannlige grosserere, magasineiere og større forretningsmenn, samlet KKHF både forretningseiere og ansatte i butikk og på kontor. Det gjorde de kvinnelige handelsstandsforeningene til standsorganisasjoner i et fremvoksende klassesamfunn mer enn til ordinære fagforeninger bygget på klassesolidaritet. I disse fulgte aktivitet og lojalitet småborgerskapets sosiale heterogenitet fremfor hovedskillet i det kapitalistiske samfunn. Den organiserte kvinnelige handelsstanden søkte samtidig inspirasjon fra sin egen samtids kvinneemansipasjon. Målet var å skape et sosialt tilholdssted for kvinner i et forretningsmiljø hvor over- og underordningen mellom menn og kvinner både var norm, sosialt lim og skjebne. Menn var i tråd med denne tenkningen overordnet kvinner rettslig, økonomisk og sosialt, men likevel forpliktet til å bistå standsmedlemmer i bunnsjiktet. Denne standspaternalismen kunne også ha et kvinnelig suffiks viser historien til KKHF/OHKF.https://www.idunn.no/doi/10.18261/arbeiderhistorie.38.1.2HandelsstandkvinnerforeningslivstandssamfunnklasseCommerce |
| spellingShingle | Eirinn Larsen Standsorganisering i klassesamfunnet<subtitle>Den kvinnelige handelsstandens forening i Kristiania/Oslo, ca. 1890–1936</subtitle> Arbeiderhistorie Handelsstand kvinner foreningsliv standssamfunn klasse Commerce |
| title | Standsorganisering i klassesamfunnet<subtitle>Den kvinnelige handelsstandens forening i Kristiania/Oslo, ca. 1890–1936</subtitle> |
| title_full | Standsorganisering i klassesamfunnet<subtitle>Den kvinnelige handelsstandens forening i Kristiania/Oslo, ca. 1890–1936</subtitle> |
| title_fullStr | Standsorganisering i klassesamfunnet<subtitle>Den kvinnelige handelsstandens forening i Kristiania/Oslo, ca. 1890–1936</subtitle> |
| title_full_unstemmed | Standsorganisering i klassesamfunnet<subtitle>Den kvinnelige handelsstandens forening i Kristiania/Oslo, ca. 1890–1936</subtitle> |
| title_short | Standsorganisering i klassesamfunnet<subtitle>Den kvinnelige handelsstandens forening i Kristiania/Oslo, ca. 1890–1936</subtitle> |
| title_sort | standsorganisering i klassesamfunnet subtitle den kvinnelige handelsstandens forening i kristiania oslo ca 1890 1936 subtitle |
| topic | Handelsstand kvinner foreningsliv standssamfunn klasse Commerce |
| url | https://www.idunn.no/doi/10.18261/arbeiderhistorie.38.1.2 |
| work_keys_str_mv | AT eirinnlarsen standsorganiseringiklassesamfunnetsubtitledenkvinneligehandelsstandensforeningikristianiaosloca18901936subtitle |