Å bli uerstattelig i omsorgen og erstattelig på jobb
Innføringen av fedrekvoten i Norge i 1993 førte til at flertallet av norske fedre, 90 prosent, bruker retten til permisjon. Fedre med høy inntekt er imidlertid en av gruppene som er overrepresentert blant de som ikke benytter fedrekvote. I denne artikkelen bygger vi på intervjudata fra 2017 med lede...
Saved in:
| Main Authors: | , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press
2019-01-01
|
| Series: | Norsk Sosiologisk Tidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2019/05/aa_bli_uerstattelig_i_omsorgen_og_erstattelig_paa_jobb |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| _version_ | 1850215314940231680 |
|---|---|
| author | Elin Kvande Lisa Vaagan Moen |
| author_facet | Elin Kvande Lisa Vaagan Moen |
| author_sort | Elin Kvande |
| collection | DOAJ |
| description | Innføringen av fedrekvoten i Norge i 1993 førte til at flertallet av norske fedre, 90 prosent, bruker retten til permisjon. Fedre med høy inntekt er imidlertid en av gruppene som er overrepresentert blant de som ikke benytter fedrekvote. I denne artikkelen bygger vi på intervjudata fra 2017 med ledere fra denne høyinntektsgruppen som har benyttet fedrekvote. Manglende bruk av permisjon innenfor denne gruppen er blitt forklart med karrierelogikken som tilsier at man må være kontinuerlig tilgjengelig og uerstattelig. Ved å benytte begrepsparet erstattelig/uerstattelig i analysen av mannlige lederes erfaringer med permisjonens virkning både i omsorgsarbeidet og i yrkeslivet, finner vi at innholdet i karrierelogikken kommer i bevegelse når fedrene opplever å være «uerstattelig» i omsorgen for barnet under permisjonen. De velger også å gjøre seg lite tilgjengelig for jobben og erfarer å bli erstattelig i arbeidet uten at det får konsekvenser for jobb og karriere. Disse funnene står i motsetning til tidligere forskning. Det kan til dels forstås på bakgrunn av at fedres uttak av en relativt lang fedrekvote er blitt en flertallspraksis blant mannlige arbeidstakere i løpet av de siste ti årene og dermed gjort det lettere også for ledere å benytte permisjon. Vår studie har imidlertid få informanter og flertallet er ingeniører og sivilingeniører. Framtidig forskning vil kunne vise om vi også kan observere en «normaliseringsprosess» blant andre grupper av mannlige ledere når det gjelder å benytte fedrekvoten. |
| format | Article |
| id | doaj-art-85233f5c13f74bd794256dc8c50d2bdf |
| institution | OA Journals |
| issn | 2535-2512 |
| language | Norwegian Bokmål |
| publishDate | 2019-01-01 |
| publisher | Scandinavian University Press |
| record_format | Article |
| series | Norsk Sosiologisk Tidsskrift |
| spelling | doaj-art-85233f5c13f74bd794256dc8c50d2bdf2025-08-20T02:08:39ZnobScandinavian University PressNorsk Sosiologisk Tidsskrift2535-25122019-01-01334035210.18261/issn.2535-2512-2019-05-0318948693Å bli uerstattelig i omsorgen og erstattelig på jobbElin KvandeLisa Vaagan MoenInnføringen av fedrekvoten i Norge i 1993 førte til at flertallet av norske fedre, 90 prosent, bruker retten til permisjon. Fedre med høy inntekt er imidlertid en av gruppene som er overrepresentert blant de som ikke benytter fedrekvote. I denne artikkelen bygger vi på intervjudata fra 2017 med ledere fra denne høyinntektsgruppen som har benyttet fedrekvote. Manglende bruk av permisjon innenfor denne gruppen er blitt forklart med karrierelogikken som tilsier at man må være kontinuerlig tilgjengelig og uerstattelig. Ved å benytte begrepsparet erstattelig/uerstattelig i analysen av mannlige lederes erfaringer med permisjonens virkning både i omsorgsarbeidet og i yrkeslivet, finner vi at innholdet i karrierelogikken kommer i bevegelse når fedrene opplever å være «uerstattelig» i omsorgen for barnet under permisjonen. De velger også å gjøre seg lite tilgjengelig for jobben og erfarer å bli erstattelig i arbeidet uten at det får konsekvenser for jobb og karriere. Disse funnene står i motsetning til tidligere forskning. Det kan til dels forstås på bakgrunn av at fedres uttak av en relativt lang fedrekvote er blitt en flertallspraksis blant mannlige arbeidstakere i løpet av de siste ti årene og dermed gjort det lettere også for ledere å benytte permisjon. Vår studie har imidlertid få informanter og flertallet er ingeniører og sivilingeniører. Framtidig forskning vil kunne vise om vi også kan observere en «normaliseringsprosess» blant andre grupper av mannlige ledere når det gjelder å benytte fedrekvoten.https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2019/05/aa_bli_uerstattelig_i_omsorgen_og_erstattelig_paa_jobbFedrekvotelederefedrekarrierelogikkFathers’ quotamanagers |
| spellingShingle | Elin Kvande Lisa Vaagan Moen Å bli uerstattelig i omsorgen og erstattelig på jobb Norsk Sosiologisk Tidsskrift Fedrekvote ledere fedre karrierelogikk Fathers’ quota managers |
| title | Å bli uerstattelig i omsorgen og erstattelig på jobb |
| title_full | Å bli uerstattelig i omsorgen og erstattelig på jobb |
| title_fullStr | Å bli uerstattelig i omsorgen og erstattelig på jobb |
| title_full_unstemmed | Å bli uerstattelig i omsorgen og erstattelig på jobb |
| title_short | Å bli uerstattelig i omsorgen og erstattelig på jobb |
| title_sort | a bli uerstattelig i omsorgen og erstattelig pa jobb |
| topic | Fedrekvote ledere fedre karrierelogikk Fathers’ quota managers |
| url | https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2019/05/aa_bli_uerstattelig_i_omsorgen_og_erstattelig_paa_jobb |
| work_keys_str_mv | AT elinkvande abliuerstatteligiomsorgenogerstatteligpajobb AT lisavaaganmoen abliuerstatteligiomsorgenogerstatteligpajobb |