Totalavhold og skadereduksjon
Formålet med denne artikkelen er å analysere myndighetenes forsøk på å tvinge sosialfaglige behandlingskollektiver til å implementere medisinske løsninger. Behandling av rusavhengige har historisk handlet om totalavhold, men fra 1980-tallet ble skadereduserende tiltak integrert i narkotikapolitikken...
Saved in:
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press
2019-01-01
|
| Series: | Norsk Sosiologisk Tidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2019/06/totalavhold_og_skadereduksjon |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| _version_ | 1850259855852437504 |
|---|---|
| author | Hilgunn Olsen |
| author_facet | Hilgunn Olsen |
| author_sort | Hilgunn Olsen |
| collection | DOAJ |
| description | Formålet med denne artikkelen er å analysere myndighetenes forsøk på å tvinge sosialfaglige behandlingskollektiver til å implementere medisinske løsninger. Behandling av rusavhengige har historisk handlet om totalavhold, men fra 1980-tallet ble skadereduserende tiltak integrert i narkotikapolitikken. Å tilby rusavhengige medikamenter gjennom Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) medførte motstand i behandlingsapparatet. I 2011 krevde helseforetaket for første gang at samtlige behandlingstilbud måtte inkludere LAR-pasienter, og behandlingskollektivene responderte ulikt. Anbudsfinansiering har medført en homogenisering av rusbehandling og en opplevelse av å måtte oppgi målsettingen om totalavhold i behandlingssektoren. Dette belyses gjennom en studie av fire behandlingskollektivers handlingsrom i en anbudsprosess. Data består av intervjuer med nøkkelpersonell ved behandlingskollektivene, anbudsdokumenter, samt skriftlig informasjon fra kollektivenes hjemmesider. Behandlingskollektivene sees som bakkebyråkratier, som kan utøve skjønn i forhandlingene med helseforetakene. De må avveie helseforetakets krav mot egen idelogi og hensyn til pasientens beste. Analysene viser at to av de fire behandlingskollektivene kan beskrives som LAR-vennlige, og de to andre har motsatt seg styring og beskrives som konservative. De konservative kollektivene benyttet muligheten for å forhandle i anbudsrunden, mens et av de LAR-vennlige kollektivene ikke oppfattet en slik forhandlingsmulighet og aksepterte LAR-pasienter mot sin vilje. Det teoretiske bidraget til denne artikkelen er en ukonvensjonell bruk av begrepene bakkebyråkratier og politisk fremmedgjøring, som her brukes på organisasjonsnivå. |
| format | Article |
| id | doaj-art-7a7bd835aaef415aa0efd17180efd7d9 |
| institution | OA Journals |
| issn | 2535-2512 |
| language | Norwegian Bokmål |
| publishDate | 2019-01-01 |
| publisher | Scandinavian University Press |
| record_format | Article |
| series | Norsk Sosiologisk Tidsskrift |
| spelling | doaj-art-7a7bd835aaef415aa0efd17180efd7d92025-08-20T01:55:46ZnobScandinavian University PressNorsk Sosiologisk Tidsskrift2535-25122019-01-01342644110.18261/issn.2535-2512-2019-06-0418948693Totalavhold og skadereduksjonHilgunn OlsenFormålet med denne artikkelen er å analysere myndighetenes forsøk på å tvinge sosialfaglige behandlingskollektiver til å implementere medisinske løsninger. Behandling av rusavhengige har historisk handlet om totalavhold, men fra 1980-tallet ble skadereduserende tiltak integrert i narkotikapolitikken. Å tilby rusavhengige medikamenter gjennom Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) medførte motstand i behandlingsapparatet. I 2011 krevde helseforetaket for første gang at samtlige behandlingstilbud måtte inkludere LAR-pasienter, og behandlingskollektivene responderte ulikt. Anbudsfinansiering har medført en homogenisering av rusbehandling og en opplevelse av å måtte oppgi målsettingen om totalavhold i behandlingssektoren. Dette belyses gjennom en studie av fire behandlingskollektivers handlingsrom i en anbudsprosess. Data består av intervjuer med nøkkelpersonell ved behandlingskollektivene, anbudsdokumenter, samt skriftlig informasjon fra kollektivenes hjemmesider. Behandlingskollektivene sees som bakkebyråkratier, som kan utøve skjønn i forhandlingene med helseforetakene. De må avveie helseforetakets krav mot egen idelogi og hensyn til pasientens beste. Analysene viser at to av de fire behandlingskollektivene kan beskrives som LAR-vennlige, og de to andre har motsatt seg styring og beskrives som konservative. De konservative kollektivene benyttet muligheten for å forhandle i anbudsrunden, mens et av de LAR-vennlige kollektivene ikke oppfattet en slik forhandlingsmulighet og aksepterte LAR-pasienter mot sin vilje. Det teoretiske bidraget til denne artikkelen er en ukonvensjonell bruk av begrepene bakkebyråkratier og politisk fremmedgjøring, som her brukes på organisasjonsnivå.https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2019/06/totalavhold_og_skadereduksjonNarkotikapolitikkbakkebyråkratierpolitisk fremmedgjøringrusbehandlingskadereduksjontotalavhold |
| spellingShingle | Hilgunn Olsen Totalavhold og skadereduksjon Norsk Sosiologisk Tidsskrift Narkotikapolitikk bakkebyråkratier politisk fremmedgjøring rusbehandling skadereduksjon totalavhold |
| title | Totalavhold og skadereduksjon |
| title_full | Totalavhold og skadereduksjon |
| title_fullStr | Totalavhold og skadereduksjon |
| title_full_unstemmed | Totalavhold og skadereduksjon |
| title_short | Totalavhold og skadereduksjon |
| title_sort | totalavhold og skadereduksjon |
| topic | Narkotikapolitikk bakkebyråkratier politisk fremmedgjøring rusbehandling skadereduksjon totalavhold |
| url | https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2019/06/totalavhold_og_skadereduksjon |
| work_keys_str_mv | AT hilgunnolsen totalavholdogskadereduksjon |