Mindre spesialisering med fedrekvote?
Sammendrag Økt likestilling mellom mødre og fedre i familie- og yrkesliv, altså mindre grad av kjønnsspesialisering, var et uttalt mål for innføring av fedrekvoten. Forskning gir imidlertid ulike svar på hvorvidt fedrekvoten har bidratt til mer likestilling. Kvalitative studier og studie...
Saved in:
| Main Authors: | , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press
2017-01-01
|
| Series: | Tidsskrift for Samfunnsforskning |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/tfs/2017/03/mindre_spesialisering_med_fedrekvote |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| _version_ | 1850221714178310144 |
|---|---|
| author | Ragni Hege Kitterød Sigtona Halrynjo |
| author_facet | Ragni Hege Kitterød Sigtona Halrynjo |
| author_sort | Ragni Hege Kitterød |
| collection | DOAJ |
| description | Sammendrag
Økt likestilling mellom mødre og fedre i familie- og yrkesliv,
altså mindre grad av kjønnsspesialisering, var et uttalt mål for
innføring av fedrekvoten. Forskning gir imidlertid ulike svar på
hvorvidt fedrekvoten har bidratt til mer likestilling. Kvalitative
studier og studier som ser på statistiske korrelasjoner, viser en
klar sammenheng mellom fars permisjonsbruk og mors og fars tilpasning
til arbeid og familie på sikt. Kvasi-eksperimentelle studier, som
legger stor vekt på å utelukke seleksjon, finner derimot små og
til dels motstridende kausale effekter av innføring av fedrekvoten
på foreldres familie- og yrkesarbeid. I denne artikkelen diskuterer
vi hvordan sprikende funn kan forstås. Selv om kvasi-eksperimentelle studier
finner få effekter av fedrekvotereformen, kan vi ikke utelukke at
økt despesialisering i barnets første leveår gir mer likestilling
på sikt, ettersom disse studiene sjelden undersøker om tidlig despesialisering
faktisk har skjedd. Tidlig despesialisering forutsetter ikke bare
at far har rett til kvote, men også at kvoten brukes i tråd med
hensikten. For å vurdere hvorvidt en fedrekvote kan bidra til mer
likestilte foreldreskap, trenger vi mer kunnskap om hvordan permisjonen
faktisk benyttes og hvor omfattende despesialisering som må til
i barnets første leveår for å gi varige endringer i foreldres tilpasning
til omsorg og yrkesarbeid. |
| format | Article |
| id | doaj-art-65057c0af60a421a8bb0eb7c4b9c8f9a |
| institution | OA Journals |
| issn | 0040-716X 1504-291X |
| language | Norwegian Bokmål |
| publishDate | 2017-01-01 |
| publisher | Scandinavian University Press |
| record_format | Article |
| series | Tidsskrift for Samfunnsforskning |
| spelling | doaj-art-65057c0af60a421a8bb0eb7c4b9c8f9a2025-08-20T02:06:39ZnobScandinavian University PressTidsskrift for Samfunnsforskning0040-716X1504-291X2017-01-015831133310.18261/issn.1504-291X-2017-03-0318948693Mindre spesialisering med fedrekvote?Ragni Hege KitterødSigtona HalrynjoSammendrag Økt likestilling mellom mødre og fedre i familie- og yrkesliv, altså mindre grad av kjønnsspesialisering, var et uttalt mål for innføring av fedrekvoten. Forskning gir imidlertid ulike svar på hvorvidt fedrekvoten har bidratt til mer likestilling. Kvalitative studier og studier som ser på statistiske korrelasjoner, viser en klar sammenheng mellom fars permisjonsbruk og mors og fars tilpasning til arbeid og familie på sikt. Kvasi-eksperimentelle studier, som legger stor vekt på å utelukke seleksjon, finner derimot små og til dels motstridende kausale effekter av innføring av fedrekvoten på foreldres familie- og yrkesarbeid. I denne artikkelen diskuterer vi hvordan sprikende funn kan forstås. Selv om kvasi-eksperimentelle studier finner få effekter av fedrekvotereformen, kan vi ikke utelukke at økt despesialisering i barnets første leveår gir mer likestilling på sikt, ettersom disse studiene sjelden undersøker om tidlig despesialisering faktisk har skjedd. Tidlig despesialisering forutsetter ikke bare at far har rett til kvote, men også at kvoten brukes i tråd med hensikten. For å vurdere hvorvidt en fedrekvote kan bidra til mer likestilte foreldreskap, trenger vi mer kunnskap om hvordan permisjonen faktisk benyttes og hvor omfattende despesialisering som må til i barnets første leveår for å gi varige endringer i foreldres tilpasning til omsorg og yrkesarbeid.https://www.idunn.no/tfs/2017/03/mindre_spesialisering_med_fedrekvoteFamily policyfather’s quotagender equalitydivision of workparental leaveFamiliepolitikk |
| spellingShingle | Ragni Hege Kitterød Sigtona Halrynjo Mindre spesialisering med fedrekvote? Tidsskrift for Samfunnsforskning Family policy father’s quota gender equality division of work parental leave Familiepolitikk |
| title | Mindre spesialisering med fedrekvote? |
| title_full | Mindre spesialisering med fedrekvote? |
| title_fullStr | Mindre spesialisering med fedrekvote? |
| title_full_unstemmed | Mindre spesialisering med fedrekvote? |
| title_short | Mindre spesialisering med fedrekvote? |
| title_sort | mindre spesialisering med fedrekvote |
| topic | Family policy father’s quota gender equality division of work parental leave Familiepolitikk |
| url | https://www.idunn.no/tfs/2017/03/mindre_spesialisering_med_fedrekvote |
| work_keys_str_mv | AT ragnihegekitterød mindrespesialiseringmedfedrekvote AT sigtonahalrynjo mindrespesialiseringmedfedrekvote |