Sametingsvalg i Norge – betydningen av valgsystemets utforming
Reglene for sametingsvalget ble endret til valget høsten 2009, noe som medførte nye rammebetingelser både for valgavvikling og for valgkampene. De mest betydningsfulle endringene var at deler av velgermassen kun har mulighet til å forhåndsstemme, kretsene er blitt færre og større, og mandatfordeling...
Saved in:
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press
2019-01-01
|
| Series: | Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/nst/2019/02/sametingsvalg_i_norge_betydningen_av_valgsystemets_utform |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| _version_ | 1850120670090887168 |
|---|---|
| author | Eva Josefsen |
| author_facet | Eva Josefsen |
| author_sort | Eva Josefsen |
| collection | DOAJ |
| description | Reglene for sametingsvalget ble endret til valget høsten 2009, noe som medførte nye rammebetingelser både for valgavvikling og for valgkampene. De mest betydningsfulle endringene var at deler av velgermassen kun har mulighet til å forhåndsstemme, kretsene er blitt færre og større, og mandatfordelingen blir revidert før hvert valg. Artikkelen skal svare på to forskningsspørsmål: Hvilken betydning har endringene i Sametingets valgordning hatt for partiers og listers gjennomføring av valgkamp? Og i forlengelsen av dette: Hvilke langsiktige effekter kan disse endringene tenkes å få for det samepolitiske systemet? Et hovedfunn er at partiene og politikerne har tilpasset seg endringen. Endringene i valgordningen har i hovedsak blitt implementert uten at dette har medført større omlegginger av selve valgkampavviklingen, men omleggingen har medført ulike konsekvenser for henholdsvis norske parti og samiske parti. En av de grunnleggende demokratiske utfordringene i det samiske valget, nemlig andelen av «bortkastede» stemmer og høy disproporsjonalitet er blitt redusert noe, men på grunn av et stort antall valglister er denne reduksjonen ikke høy. Artikkelen reiser også spørsmål om den relative økningen av registrerte samer utenfor de tradisjonelle boområdene i kombinasjon med en endring i mandatfordelingen i det lange løp kan sette Sametingets legitimitet som et urfolksorgan under press. |
| format | Article |
| id | doaj-art-6083058fac254c8bba5fda360c248f6b |
| institution | OA Journals |
| issn | 0801-1745 1504-2936 |
| language | Norwegian Bokmål |
| publishDate | 2019-01-01 |
| publisher | Scandinavian University Press |
| record_format | Article |
| series | Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift |
| spelling | doaj-art-6083058fac254c8bba5fda360c248f6b2025-08-20T02:35:18ZnobScandinavian University PressNorsk Statsvitenskapelig Tidsskrift0801-17451504-29362019-01-01359210810.18261/issn.1504-2936-2019-02-0318948693Sametingsvalg i Norge – betydningen av valgsystemets utformingEva JosefsenReglene for sametingsvalget ble endret til valget høsten 2009, noe som medførte nye rammebetingelser både for valgavvikling og for valgkampene. De mest betydningsfulle endringene var at deler av velgermassen kun har mulighet til å forhåndsstemme, kretsene er blitt færre og større, og mandatfordelingen blir revidert før hvert valg. Artikkelen skal svare på to forskningsspørsmål: Hvilken betydning har endringene i Sametingets valgordning hatt for partiers og listers gjennomføring av valgkamp? Og i forlengelsen av dette: Hvilke langsiktige effekter kan disse endringene tenkes å få for det samepolitiske systemet? Et hovedfunn er at partiene og politikerne har tilpasset seg endringen. Endringene i valgordningen har i hovedsak blitt implementert uten at dette har medført større omlegginger av selve valgkampavviklingen, men omleggingen har medført ulike konsekvenser for henholdsvis norske parti og samiske parti. En av de grunnleggende demokratiske utfordringene i det samiske valget, nemlig andelen av «bortkastede» stemmer og høy disproporsjonalitet er blitt redusert noe, men på grunn av et stort antall valglister er denne reduksjonen ikke høy. Artikkelen reiser også spørsmål om den relative økningen av registrerte samer utenfor de tradisjonelle boområdene i kombinasjon med en endring i mandatfordelingen i det lange løp kan sette Sametingets legitimitet som et urfolksorgan under press.https://www.idunn.no/nst/2019/02/sametingsvalg_i_norge_betydningen_av_valgsystemets_utformSametingValgValgsystemSami ParliamentElectionElectoral system |
| spellingShingle | Eva Josefsen Sametingsvalg i Norge – betydningen av valgsystemets utforming Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift Sameting Valg Valgsystem Sami Parliament Election Electoral system |
| title | Sametingsvalg i Norge – betydningen av valgsystemets utforming |
| title_full | Sametingsvalg i Norge – betydningen av valgsystemets utforming |
| title_fullStr | Sametingsvalg i Norge – betydningen av valgsystemets utforming |
| title_full_unstemmed | Sametingsvalg i Norge – betydningen av valgsystemets utforming |
| title_short | Sametingsvalg i Norge – betydningen av valgsystemets utforming |
| title_sort | sametingsvalg i norge betydningen av valgsystemets utforming |
| topic | Sameting Valg Valgsystem Sami Parliament Election Electoral system |
| url | https://www.idunn.no/nst/2019/02/sametingsvalg_i_norge_betydningen_av_valgsystemets_utform |
| work_keys_str_mv | AT evajosefsen sametingsvalginorgebetydningenavvalgsystemetsutforming |