Fritak på religiøst grunnlag – en endringsmelding
Siden 2005 har elever, og deres foresatte, i norske grunnskoler hatt en rett til fritak fra aktiviteter som de opplever som problematiske ut fra eget livssyn, eller som de opplever som utøvelse av andres livssyn. I 2015 etterlyste Bengt-Ove Andreassen en tilsvarende rettighet i den videregående sko...
Saved in:
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Danish |
| Published: |
Kirkelig Pedagogisk Senter (IKO)
2024-12-01
|
| Series: | Prismet |
| Online Access: | https://journals.uio.no/prismet/article/view/12027 |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| Summary: | Siden 2005 har elever, og deres foresatte, i norske grunnskoler hatt en rett til fritak fra aktiviteter som de opplever som problematiske ut fra eget livssyn, eller som de opplever som utøvelse av andres livssyn. I 2015 etterlyste Bengt-Ove Andreassen en tilsvarende rettighet i den videregående skolen i en faglig diskusjon med Njål Høstmælingen, i Prismet. Med ny opplæringslov som er gjeldende fra 01.08.2024, blir dette en realitet. I lys av menneskerettighets- og majoritets- og minoritetsperspektiver diskuterer jeg endringene i fritaksretten og forholdet til religion i den nye opplæringsloven. Det er viktig å se på disse endringene for å forstå de rammene som eksisterer i norsk skole for å ivareta elevenes og foresattes menneskerettigheter i ulike majoritets- og minoritetssammenhenger, med en ny opplæringslov.
Nøkkelord: fritaksrett, § 14-6, fritak, religion, § 2-3a, utdanningsrett
|
|---|---|
| ISSN: | 0032-8847 2535-311X |