Skiferdriften i Alta
Skiferdriften i Alta har historie tilbake til 1850-tallet, de første hundre årene i hovedsak som en sidenæring til jordbruk. Utover 1900-tallet ble markedet for produkter av altaskifer stadig større, og skiferdriften vokste til å bli en viktig næring. Andelslaget Alta Skiferbrudd ble stiftet i 1933....
Saved in:
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press
2020-01-01
|
| Series: | Arbeiderhistorie |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/arbeiderhistorie/2020/01/skiferdriften_i_alta |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| _version_ | 1850189046308929536 |
|---|---|
| author | Merete Camilla Ødegaard |
| author_facet | Merete Camilla Ødegaard |
| author_sort | Merete Camilla Ødegaard |
| collection | DOAJ |
| description | Skiferdriften i Alta har historie tilbake til 1850-tallet, de første hundre årene i hovedsak som en sidenæring til jordbruk. Utover 1900-tallet ble markedet for produkter av altaskifer stadig større, og skiferdriften vokste til å bli en viktig næring. Andelslaget Alta Skiferbrudd ble stiftet i 1933. Alle skiferdrivere var og er selvstendig næringsdrivende, men medlemskap i andelslaget har alltid vært en forutsetning for å delta i skiferdriften. Skiferforekomstene i Alta ligger på statlig grunn, og Alta Skiferbrudd forpakter rettighetene til å drive steinbrudd på vegne av medlemmene. Skiferdrift er et håndverk som krever mye kunnskap og erfaring, men lite investeringer for å gi et godt økonomisk utbytte. Etterkrigstidens industri- og distriktspolitikk nådde også skifernæringen i Alta, og i perioden fra 1950 til 1980 ble det startet flere bedrifter som hadde som formål å modernisere og effektivisere skiferdriften. Dette skjedde med liten forankring i skiferdrivernes organisasjon, og uten å ta hensyn til drivernes opparbeidede kunnskap om skifer og skiferarbeid. Det var Utbyggingsfondet for Nord-Norge, Distriktenes utbyggingsfond og Industridepartementet som i stor grad styrte planlegging og gjennomføring og som støttet prosjektene økonomisk. Det var store forventninger til resultatene, men de uteble. Artikkelen diskuterer noen forklaringer til hvorfor de store statlige prosjektene slo feil gang på gang, og årsakene til at den «tradisjonelle skiferdriften» – som den ble kalt i de statlige utredningene, fremdeles er en av Altas viktigste næringer. |
| format | Article |
| id | doaj-art-3a4cc1fedd6d4ec5bacb09e78bdffdb9 |
| institution | OA Journals |
| issn | 0801-7778 2387-5879 |
| language | Norwegian Bokmål |
| publishDate | 2020-01-01 |
| publisher | Scandinavian University Press |
| record_format | Article |
| series | Arbeiderhistorie |
| spelling | doaj-art-3a4cc1fedd6d4ec5bacb09e78bdffdb92025-08-20T02:15:42ZnobScandinavian University PressArbeiderhistorie0801-77782387-58792020-01-012413715210.18261/issn.2387-5879-2020-01-0918948693Skiferdriften i AltaMerete Camilla ØdegaardSkiferdriften i Alta har historie tilbake til 1850-tallet, de første hundre årene i hovedsak som en sidenæring til jordbruk. Utover 1900-tallet ble markedet for produkter av altaskifer stadig større, og skiferdriften vokste til å bli en viktig næring. Andelslaget Alta Skiferbrudd ble stiftet i 1933. Alle skiferdrivere var og er selvstendig næringsdrivende, men medlemskap i andelslaget har alltid vært en forutsetning for å delta i skiferdriften. Skiferforekomstene i Alta ligger på statlig grunn, og Alta Skiferbrudd forpakter rettighetene til å drive steinbrudd på vegne av medlemmene. Skiferdrift er et håndverk som krever mye kunnskap og erfaring, men lite investeringer for å gi et godt økonomisk utbytte. Etterkrigstidens industri- og distriktspolitikk nådde også skifernæringen i Alta, og i perioden fra 1950 til 1980 ble det startet flere bedrifter som hadde som formål å modernisere og effektivisere skiferdriften. Dette skjedde med liten forankring i skiferdrivernes organisasjon, og uten å ta hensyn til drivernes opparbeidede kunnskap om skifer og skiferarbeid. Det var Utbyggingsfondet for Nord-Norge, Distriktenes utbyggingsfond og Industridepartementet som i stor grad styrte planlegging og gjennomføring og som støttet prosjektene økonomisk. Det var store forventninger til resultatene, men de uteble. Artikkelen diskuterer noen forklaringer til hvorfor de store statlige prosjektene slo feil gang på gang, og årsakene til at den «tradisjonelle skiferdriften» – som den ble kalt i de statlige utredningene, fremdeles er en av Altas viktigste næringer.https://www.idunn.no/arbeiderhistorie/2020/01/skiferdriften_i_altaSkiferhåndverklokal kunnskapdistriktspolitikksteinindustriQuartzite |
| spellingShingle | Merete Camilla Ødegaard Skiferdriften i Alta Arbeiderhistorie Skifer håndverk lokal kunnskap distriktspolitikk steinindustri Quartzite |
| title | Skiferdriften i Alta |
| title_full | Skiferdriften i Alta |
| title_fullStr | Skiferdriften i Alta |
| title_full_unstemmed | Skiferdriften i Alta |
| title_short | Skiferdriften i Alta |
| title_sort | skiferdriften i alta |
| topic | Skifer håndverk lokal kunnskap distriktspolitikk steinindustri Quartzite |
| url | https://www.idunn.no/arbeiderhistorie/2020/01/skiferdriften_i_alta |
| work_keys_str_mv | AT meretecamillaødegaard skiferdriftenialta |